18. juli 2000 var onkelen min i Innerdalen for å klatre sammen med en kamerat. Han var en ivrig fjellklatrer og hadde sikkert et kart over hvert eneste bra klatrested i Norge. Da tåka kom bestemte de seg for å snu og rappelere ned igjen. Det var da det skjedde. Kameraten hans falt og onkelen min strakte seg ut for å ta imot han. De falt begge rett ned i steinrøysa. Den ene overlevde med store skader. Den andre døde momentant.



Ofte drar vi hit for å minnes han. Han som strakte ut en hjelpende hånd til en i nød, og ofret dermed sitt eget liv. For én uke siden var det 8 år siden ulykken, men jeg får den samme klumpen i halsen hver gang jeg er der.

Jeg føler at det er så mye jeg ikke fikk sagt til han. Så gjerne jeg vil se han igjen. Det var han som lærte meg å stupe (noe jeg ikke kan påstå at jeg kan lengre), det var han som lærte meg å ha øynene åpne under vann, det var han som tok meg med for å klatre opp langs en isbre, og det var han som fortalte meg de mest uvirkelige og spennende historier. Jeg savner det noe innmari.

Nøtteliten

I helga var jeg på Oppdal en tur for å besøke besteforeldrene mine. Det var ikke noe særlig å finne på, og når Eirik i tillegg har brekt foten kom vi ikke stort lenger enn til verandaen.

Men det gjorde ikke noe... Her bor det nemlig to ekorn, som er veldig tamme og kommer og går som det passer seg.

Er de ikke søte?

163 dager igjen til jul

I dag har jeg holdt på med å pakke inn julegaver på jobb. (Skal man være tidlig ut, så skal man være tidlig ut!) Nesten 100 gaver har jeg pakket inn nå, og det er flere igjen. Følte meg ganske dum når jeg gikk gjennom byen med en rull julepapir som veide 7 kilo. Ja, de hadde faktisk julepapir...

Dette blir nok ikke som "julkveld'n på kjerringa!"

Dagens første kunde

Da jeg kom på jobb i dag, stod det en liten måseunge utenfor døra og tok i mot meg. Den bare stod der og kikket på meg, og på alle de andre som gikk forbi nedover Langveien tidlig på morgenen. I hele 3 timer stod den der og kikket inn gjennom døra. Jeg er sikker på at det var han som hadde best oversikt over alt som foregikk på kontoret i dag. Han fulgte med alle som gikk fram og tilbake, og han tok imot kundene som muligens var litt skeptiske til at det stod en fugl i døråpningen. Men stakkaren kom seg ikke inn. Han var både for liten og for lett til at dørene åpnet seg for han. I dag hadde han nok vært på sin aller første flygetur, men det gikk rett i bakken. Oppe på taket satt en av søskene hans og ventet på at han skulle komme tilbake fra ekspedisjonen. Og det gjorde han etter tre timer for da måtte han bæres opp igjen...

Spørs om han har flyskrekk nå!